Tekst av Karl Yngvar Dale
Innhold
- Aggresjon, truende atferd, vold – hva er forskjellen?
- Forebygging og skadereduksjon
- Vold og trusler – virkning på mottaker
- Tegn man skal se etter – hvordan vurdere om en person er psykisk ustabil og har voldspotensiale
- Personlighetsforstyrrelser og psykopati
- Psykologisk debriefing (PD)
Årsakene til at noen bruker mer vold enn andre er sammensatte. Det handler om kombinasjoner av personlighet, rus og traumatisering (jfr. ”vold avler vold”). Utløsende faktorer kan f.eks. være psykose, særlig med høyt innslag av paranoiditet, det å være lett krenkbar og redsel.
Aggresjon, truende atferd, vold – hva er forskjellen?
En trussel defineres gjerne som «et verbalt angrep eller handling som tar sikte på å skremme eller skade en person».
Aggresjon/vold omfatter «enhver fysisk eller psykisk skade på en person. Vold er også skadeverk på inventar og bygning».
Aggresjon/vold kan være en måte å kommunisere på fordi den kan være med å opprettholde personenes selvbilde.
Merk at sinne ikke trenger å være det samme som aggresjon. Det aksepterte sosiale sinnet kan være med å fungere som selvhevdelse og beskyttelse og har ikke til hensikt å true eller skade andre.
Forebygging og skadereduksjon
Voldsdempende samspill er avgjørende. Dette innebærer at man har «lange antenner», empati og evner å opptre med respekt. I sterk motsetning til dette står voldsfremmende samspill som innebærer at man overkjører den annen eller krenker vedkommendes integritet. Voldsdempende samspill medvirker til såkalt dynamisk sikkerhet hvis hensikt er å forebygge risiko for vold. I dette ligger:
- gjensidig tillit, respekt
- stabilitet og forutsigbarhet
- redusere risiko i alle ledd og situasjoner – være i forkant
- konfliktdempende rutiner, organisering
Eksempler på dynamisk sikkerhet i risikosituasjoner
- Snakk lavt og sakte, bruk enkle ord og korte setninger
- Vær rolig, behold øyekontakten
- Ikke argumenter
- Ikke gjør brå bevegelser
- Fortell personen hva du akter å gjøre
Vold og trusler – virkning på mottaker
Noen virkninger kommer umiddelbart, andre kan komme etter en tid.
Akutte fysiologiske stressreaksjoner:
- Kvalme, oppkast
- Diaré
- Kramper, skjelvinger
- Muskelstivhet, svekket muskelstyrke
- Hjerteklapp
- Hyperventilering
- Sjokk
Akutte psykologiske stressreaksjoner:
- Maktesløshet, håpløshet, frustrasjon
- Svekket risikovurdering
- Konsentrasjonsvansker
- Problemer med å tenke rasjonelt, ta avgjørelser
- Redsel, frykt
- Rastløshet, hyperaktivitet
- Panikk
Vanlige fysiske og psykiske reaksjoner rett i etterkant:
- Gråt, skjelving, kvalme, svimmelhet, trøtthet osv.
- Angst, uro, skyldfølelse, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, sårbarhet
Psykosomatiske plager, over litt lengre tid:
- Søvnløshet
- Utmattelse
- Mage-/tarmproblemer
- Muskelsmerter
- Hode- og nakkesmerter
- Redusert immunforsvar
Psykologiske plager, over litt lengre tid:
- Gjenopplevelse av ulike sider ved situasjonen
- Drømmer, flashbacks, bilder
- Skyldfølelse, second guessing (hva, hvis, dersom)
- Opplevd følelse av kontrolltap
- Redusert selvtillit
- Vansker med å holde ulykkestanker på avstand
Hva spiller inn?
Først og fremst er det alvorsgraden i volden som avgjør hvor sterkt vi reagerer, herunder hvor stort ubehag og skade vi utsettes for. Dernest spiller det inn hvordan vi årsaksforklarer personens trusler eller handlinger. Oppleves handlingen for eksempel som planlagt og målrettet eller det bare en tilfeldig handling («blind vold»)? Førstnevnte vil nok slå ut sterkere enn sistnevnte. I tillegg vil det spille inn hvilken relasjon man har til personen.
Andre faktorer som spiller inn er som følger:
- Kulturen på arbeidsplassen, dvs. hvilke rutiner som foreligger for håndtering av vold/trusler.
- Stressmestringskompetansen til personalet
- Ivaretagende prosedyrer
I dette ligger at man forebygger ganske mange senskader ved å etablere gode rutiner knyttet til håndtering av kritiske hendelser og stressmestring.
Tegn man skal se etter – hvordan vurdere om en person er psykisk ustabil og har voldspotensiale
Merk at det ikke er noen direkte kausalitet mellom det å ha en alvorlig psykisk lidelse, slik som paranoid schizofreni, og aggressivitet og voldstendenser. Imidlertid vil en alvorlig psykisk lidelse og psykisk ustabilitet, samt rusmisbruk, medvirke til forhøyet voldsrisiko hos personer som har lav terskel for krenkelse, er konfliktsøkende og veldig fort blir redde og føler seg truet i sosiale settinger.
Viktig også å vite at voldsutbrudd som oftest er foranlediget av forvarsler. Noen forvarsler vil være åpenbare, herunder at det fremvises trusseladferd, sterk irritabilitet, gjøres mindre fysiske utfall o.l.
Andre forvarsler vil være mer subtile og tvetydige, slik som at noen kan se ut til å bli «svart i blikket», virke desorientert, unnviker kontakt, ikke reagerer på vanlige henvendelser, plager andre kunder, prater høyt med seg selv, står helt stille o.l. Her vil det være en ubetinget fordel å ha sett vedkommende tidligere slik at man har et slags sammenligningsgrunnlag.
Det å studere folk over tid gir ikke nødvendigvis en fasit på hvilke atypiske adferdsmønstre hos den enkelte som kan foranledige eskalering til vold, men det vil i alle fall medvirke til at man får et bevisst forhold til adferdsendringer. Dette kan igjen dempe litt av overraskelsen når det først skjer at den avvikende adferden utvikler seg til voldelige utfall.
Her er forøvrig en liste over, mer eller mindre, observèrbare varselsignaler (hentet fra Early Recognition Method):
- Unngår øyekontakt
- Dårligere evne til egenomsorg eller bryr seg mindre om omgivelsene sine
- Økt grad av assossiasjons-forstyrrelser eller mer kaotisk tankemønster
- Økt følelse av å bli såret, fornærmet og/eller avvist
- Økt grad av selvskading
- Økt angst
- Snakker på en anderledes måte
- Mindre åpen for andres ideer, tanker, eller forslag
- Opplever økt grad av stress
- Økt grad av sinne, frustrasjon og/eller anspenthet
- Responderer i økt grad med verbal, fysisk aggresjon
- Økt innslag av konfliktskaping, er mer pågående og kravfull
- Mer kaotisk, rastløs og/eller impulsiv
- Særegen individuell atferd
- Endring i spise, drikkevaner
- Større problemer å tenke, huske, konsentrere seg
Personlighetsforstyrrelser og psykopati
Personer med personlighetsforstyrrelser vil være preget av ”narsissisme” – egosentrisitet – herunder ha manglende mentaliseringsevner, redusert empati og liten evne til å se seg selv utenfra. I tillegg vil de være kjennetegnet av rigiditet, både emosjonelt, kognitivt og adferdsmessig.
Andre kjenntegn er:
- Stagnasjon i personlighetsutviklingen på ett eller annet tidspunkt.
- Regressivitet – dvs. aldersinadekvate handlings- og reaksjonstendenser
- Dysfunksjonell kognitiv stil – tankefeller, og liten kognitiv fleksibilitet
- Affektdysregulering – dvs. impulsstyrt, emosjonelt ustabil
- Lav terskel for krenkelse
- Store problemer med å tilpasse seg andre, forstå deres behov og motiver
- Konfliktorientert – ”Sin egen verste fiende”
Personer med personliggetsforstyrrelser sliter med mellommenneskelige relasjoner og med å finne et balansepunkt i livet. For de fleste av disse vil det, etterhvert, være mulig å lære seg å tøyle egne aggressive impulser. De som ikke klarer dette, og som nærmest uavvendelig skaper problemer for andre rundt seg, lider av ulike grader av psykopati.
Handlingstendenser:
- Utviser kald likegyldighet overfor andres følelser pga manglende empati.
- Uansvarlighet og manglende ansvarsfølelse og respekt for sosiale normer, regler og/eller forpliktelser.
- Mangler evner til å opprettholde/forbli i relasjoner med andre mennesker.
- Har lav frustrasjonstoleranse og lav aggresjonsterskel, inkludert voldelig adferd (mediert/utløst av grandiositet, selvrettferdighet og svekket sosial kognisjon)
- Mangler evne til å føle skyld eller til å lære av erfaringer eller straff (negativ forsterkning).
- Har tendens til å komme med bortforklaringer og til å være projiserende, dvs. til å gi andre skylden for sine egne negative sider (ser ikke seg selv, egen rolle).
- Benytter vold og trusler som løsningsstrategi
I tillegg:
- Parasittiske tendenser – tar seg til rette, bruker/misbruker folk, tapper dem for energi.
- Er «territoriell», «markerer sitt revir»
- Spiller omgivelsene dårlig – alt man gjør blir feil.
- Sprer handlingslammelse og avmakt – setter folk ”sjakk-matt” eller i ”Catch 22”.
Dynamikken i det fryktinduserte samspillet med en antisosial/psykopatisk person:
Et eksempel (mini-case: «X») på hvordan det brer seg handlingslammelse og beslutningsvegring:
- «X» er i en permanent aktiveringstilstand, med forhøyet paranoid beredskap, og vil søke så godt han kan å unngå kontrolltap.
- Har også fremtredende tendenser til dominansadferd (”overtagelsesadferd”).
- Dersom han ikke får det han søker, eller dersom han føler seg motarbeidet, vil han nokså snarlig endre emosjonelt modus – fra senket/nøytralt stemningsleie til henimot dominant/aggressiv/truende.
Konsekvens → ”priming”: De rundt ham vet at han både har fremsatt drapstrusler, trusler om alvorlig skadeverk og allerede har utøvd nokså grov vold.
- Dette kan medføre en ”priming” hos folk som kjenner ham, i den forstand at man vil søke å unngå konfliktsituasjoner der han kan føle seg avvist, «trådt for nær” eller satt sperrer for mht progresjon – nettopp fordi man frykter de umiddelbare reaksjonene hans samt eventuell retaliering i ettertid.
Tenk (minst) ett steg fremover:
- Vær forberedt på at korreksjon kan gi ham en pretekst i forhold til hvilken han vil føle seg berettiget til å utagere og retaliere (jfr høy grad av selvrettferdighet, grandiositet, manglende evne til å innordne seg, lære av straff mv.).
- Velg, med omhu, hvordan dere går frem når det for eksempel skal formidles noe som, høyst sannsynlig, kan utløse vold eller retaliering.
- Avbryt i tide, unngå utvikling av gråsoner, dvs. glidende overganger henimot at man godtar stadig mer antisosial adferd. Unngå således også å bli «tatt til gisler», dvs. bli satt ut av spill i pga trusseladferd,
Psykologisk debriefing (PD)
Hensikten er å avdempe effekten av en kritisk hendelse og motvirke/begrense utviklingen av posttraumatiske stresslidelser.
Umiddelbar, lokal debriefing i personalgruppen:
- Fokus på hendelsesforløpet og egne reaksjoner.
- Avklare behov for profesjonell oppfølgning, dvs. fange opp signal om hvorvidt enkelte har blitt traumatisert.
Prosesser i PD
- ventilere inntrykk
- normalisere reaksjoner
- minske spenning
- stimulere til kognitiv reorganisering
- mobilisere personlige ressurser
- forberede på reaksjoner man kan oppleve på kortere eller lengre sikt
- mobilisere gruppen – indre støtte, samhold, solidaritet
- skape sikkerhetsnett
- avklare behov for oppfølgning
Gjennomføring av profesjonell PD
- team på 2-3 personer, 1 leder og 2 ko-ledere
- Leder bør være profesjonell hjelper med trening i traumer og traumebehandling
- Internt personell kan gis trening til å fungere som ko-ledere
- Gruppen sitter rundt et bord i et rom der det er lite fare for avbrytelser
- Møtene kan vare i flere timer
- Deltagere: kun de som har vært direkte involvert (definisjonsspørsmål)