Fleirkulturell forståing og kommunikasjon

Innhold

Dette notat er ment som inspirasjon til å starte å jobbe med flerkulturell kommunikasjon, og opparbeide interkulturell kompetanse. Det er tatt utgangspunkt i kultur og kulturkompetanse samt utfordringer i flerkulturell kommunikasjon. For utfyllende kunnskap anbefales referansene i notatet

Når det oppstår utfordrende situasjoner handler det ofte om at man ikke forstår verken hverandres språk eller kultur. Det finnes i dag innvandrere fra 221 land og selvstyrte områder. 14 % av befolkningen i Norge er innvandrere (SSB). Det sier seg selv at man ikke kan ha kunnskap om alle de ulike kulturene, men det man kan er å tilegne seg kulturkompetanse og evnen til å være kultursensitiv. For å oppnå det er kunnskap om kultur, kommunikasjon og bevisstgjøring av egne holdninger sentralt.

Tilegnelse av kulturell kompetanse

Men hva er kultur? Erikson og Sajjad (2015) beskriver kultur som: «..summen av alle erfaringer, kunnskap og verdier vi bærer med oss og som vi handler på grunnlag av». De understreker at det ikke er nok å kjenne til en kultur for å forstå hvorfor folk handler som de gjør, da det ikke er skarpe skiller mellom kulturer, og individer er forskjellige. Det er derfor viktig å tilegne seg kulturell kompetanse.

Papadopoulos har utviklet en modell, som på en god måte illustrerer hvordan man kan tilegne seg kulturell kompetanse.

Dette er en modell som kan brukes når man jobber med å lære kulturell kompetanse. Det starter med en kulturell bevissthet. Man må starte med å utforske egne personlige verdier og egen kulturell bakgrunn. Når vi forstår viktigheten av egen kultur, vil vi kunne forstå at kultur også er viktig for andre. En må være trygg i sin egen kultur for å kunne utforske andres. Man må også bli bevisst faren for å vurdere andre utfra sitt eget, og tenke at det norske er det riktige og beste. De andres kultur er mindreverdig, etnosentrisme. Det kan også være en fare for at man får en overdreven respekt for kultur og forklarer alle handlinger på bakgrunn av kultur og den må vi respektere, kulturrelativismen. Det vil kunne føre til at man syns alt er greit, det er jo deres kultur.

Del to på veien handler om å være nysgjerrig og skaffe seg kunnskap om andres kulturer, kulturellkunnskap. Enten gjennom kontakt med mennesker fra andre etniske grupper eller ved å studere. Økt kunnskap om andres tro og væremåte vil kunne gi oss økt forståelse for utfordringer den andre står overfor, og det vil kunne forklare reaksjonsmønstre som kanskje tidligere har provosert oss eller irritert oss. Ved økt kunnskap så vil vi kanskje få mer respekt for den andre.

Del tre er kultursensitivitet, og for å kunne oppnå det må man være bevisst hvordan man ser på mennesker man møter. For å være kultursensitiv så må man se på andre mennesker som likeverdige. Dette fordrer respekt, forhandlinger, aksept og tillit. Man trenger ikke være enig med den andres kulturuttrykk, men man må ha respekt med mindre det er kulturelle handlinger som skader eller truer menneskerettighetene til de involverte.

Kulturell kompetanse er en syntese av de tre andre trinnene. Ved en systematisk gjennomgang av disse trinnene vil det kunne hjelpe oss til å kjenne igjen og utfordre rasisme og undertrykkende praksiser.

Beskrivende – og dynamisk kulturforståelse

Kulturelle normer forteller oss hva vi kan og ikke kan gjøre og hvordan det forventes at vi oppfører oss. Dahl (2013) deler kulturbegrepet inn i det han kaller en beskrivende kulturforståelse og en dynamisk kulturforståelse. Begge tilnærmingsformene mener han er viktig for å forstå kulturbegrepet.

Dersom man ser på kultur utfra den beskrivende kulturforståelsen så er kultur noe man har, den ligger fast. Det er verdier, regler og normer som overføres mellom generasjoner. Ut fra denne kulturforståelsen så mener man at man kan forutsi hvordan folk vil handle. En forsøker å forklare folks handlinger ut fra deres kultur. Et slikt syn på kultur vil kunne føre til at man tror at alle innenfor en viss gruppe vil oppføre seg på en bestemt måte. Og det vil kunne føre til stereotypier og fordommer.

Har man en dynamisk kulturforståelse så ser man på kultur som noe man gjør og som skapes i møter mellom mennesker. Kulturen kan ikke forklare eller forutsi hvorfor og hvordan folk vil handle. Det finnes ikke en kultur som gjør alle like. Andre variabler som kjønn, utdannelse, om du kommer fra by eller bygd og så videre kan ha større innflytelse.

Når vi smelter sammen disse to tilnærmingene til kultur så konkluderer Dahl (2013) med at kultur er det vi har med oss av erfaringer fra tidligere generasjoner og nåtid, men at dette også formes og endres i møte med andre og i takt med det vi lærer, erfarer og opplever.

Kultur er derfor ikke statisk, noe vi har eller tilhører. Kulturen blir til i møter mellom mennesker, men kulturen har likevel stor påvirkningskraft på menneskers overbevisninger, holdninger og hvordan vi lever våre liv.

I tillegg til en dynamisk og beskrivende tilnærming til kultur så kan man også ha en etnosentrisk tilnærming eller en kulturrelativistisk tilnærming som nevnt tidligere. Dersom man bare ser verden utfra eget ståsted (etnosentrisme) er det vanskelig å forstå at andre mennesker kan oppfatte ting annerledes enn en selv. Man ser på sin egen kultur som det eneste riktige, den er best og mest avanserte. Ren kulturrelativisme vil også være problematisk der alle kulturer forstås ut fra seg selv. Alt forklares ut fra kulturen, og den må vi respektere. Da vil det bli vanskelig å problematisere forhold som strider mot menneskerettigheter, for eksempel kvinneundertrykkelse, tvangsekteskap og lignende.

Vår kulturelle bakgrunn preger det meste av det vi gjør, og i kommunikasjon vil vi være preget av vår kultur og vår forforståelse. Man må derfor ha kunnskap om kultur og kulturbegrepet for å kunne kommunisere på tvers av kulturer. Kultur og kommunikasjon er to sider av sammen sak og de er sterkt knyttet sammen. I tillegg til kultur-bevissthet må en også være klar over at i kommunikasjon mellom innvandrere og nordmenn ligger det en maktforskjell. I de aller fleste tilfeller er det nordmannen som har mest makt (Erikson og Sajjad 2015).

Tegneseriestripen under er en tydelig påminning om hvorfor det er viktig å ta den andres perspektiv og ha kunnskap om den vi skal kommunisere med. Denne tegneserien er en markedsføring av hodepinetabletter. Ubevisst leser vi den fra venstre til høyre. For de som leser motsatt vei blir budskapet et helt annet.

Flerkulturell kommunikasjon

Kommunikasjon betyr å skape noe sammen. Vår måte å kommunisere på og våre måter å tolke utsagn på er preget av kulturen vi har vokst opp i, og vi tar det for gitt. Dette er ubevisste prosesser som skjer automatisk. Vi må bli bevisst disse tolkningene og forsøke å ta den andres perspektiv dersom vi skal kunne kommunisere med andre.

Dypedahl og Bøhn (2017) skriver om ulike kommunikasjonsstiler som det er viktig å ha kjennskap til i interkulturell kommunikasjon. De beskriver den lineære kommunikasjonsstilen som en stil der man utrykker seg kort og konsist, uten mye bruk av symboler. Man holder seg til saken og kommer raskt til poenget. Dette er mest vanlig i Nord Amerika og Nord Europa. Flertallet av verdens befolkning er ikke vokst opp med det. De har det Dypedahl og Bøhn beskriver som sløyfemodell og spiralmodell. I disse kommunikasjonsstilene går man i en verbal sirkel før man kommer til poenget. Man hopper litt frem og tilbake fra hovedtema til andre temaer, det brukes gjerne anekdoter, symboler og metaforer. I Øst-Asia er kommunikasjonsstilen indirekte og sirkulær, man kommer ofte ikke frem til noe poeng i det hele tatt. Dette er krevende for den som lytter, man må lese mellom linjene og forsøke å tolke hva som sies. For en som er vant til lineær kommunikasjon kan dette oppleves som irriterende og unyttig. De som er vant til de andre kommunikasjonsstilene vil kunne oppfatte den lineære kommunikasjonen som uhøflig

Intensiteten på samtalen er også noe som varierer med hvor man kommer fra. I Norden snakker den ene seg ferdig før den andre begynner, og en kan ha pauser i samtalen. Dette er mindre vanlig andre steder i verden, der tar man gjerne ordet før den første er ferdig. For de som er vant til høy intensitet i samtalen vil den rolige samtalen kunne virke ubekvem, og motsatt. Vi som er vant til lav intensitet vil opplev høyintensitet kommunikasjon som kaotisk.

Ved å ha kunnskap om dette så vil man kanskje møte den andre med litt større forståelse og ikke bli fornærmet eller støtt på grunn av kommunikasjonsstil

Når man ser hvor komplekst kommunikasjon er så er det ikke vanskelig å forstå innvandrere sin frustrasjon og opplevelse av å komme til kort. Fra å beherske kommunikasjon utmerket til å oppleve at de sliter med å uttrykke det enkleste budskap. Eriksen og Sajjad (2015) kaller det et språklig handikap, de sammenligner det med fysisk funksjonshemming. Det reduserer handlingsberedskapen til den det gjelder, og man kan oppfattes som mindre intelligent. Når man står i utfordrende kommunikasjonssituasjoner så kanskje man bør prøve å sette seg inn i den andres situasjon. Hvordan ville det vært for meg å komme til et land der ingen forstod meg og jeg ikke forstod noe av hvordan «spillereglene» i dette samfunnet fungerte?

I utfordrende situasjoner så kan det kanskje være viktig å minne oss om at vi er alle mennesker og forsøke å se likhetene ikke forskjellene. Dersom vi greier å se likheten kan vi kanskje også greie å håndtere ulikhetene på en konstruktiv måte. Medmenneskelighet er et universelt språk som går på tvers av kulturer og som kan uttrykkes gjennom øyne, omsorg, tillit, medfølelse, empati og ydmykhet. Respekt og toleranse er viktig å ha med seg inn i møter med den andre.

Utfordrende situasjoner kan man kanskje uansett ikke greie å unngå. Da kan veiledningsgrupper være en måte å håndtere det på. Der kan man ta opp utfordrende situasjoner som ansatte har stått i, og på denne måten bygge kompetanse på hvordan man på best mulig måte kan håndtere utfordrende situasjoner. Det vil kanskje også forebygge utrygghet som enkelte føler på og redselen for å havne i ubehagelige situasjoner.

Det er når man løser kulturkonflikter at man bygger broer. Det kreves innsats fra begge parter (Dahl, 2013)