Søknad
Andre filressurser
Mål
Deichman har de siste seks årene utviklet en rekke programvareløsninger som bør komme de andre bibliotekene i Norge til gode. Hovedmålet i dette prosjektet er å gjøre disse systemene tilgjengelig for andre bibliotek.
Delmål 1 – Lage plattformstrategi
Lage en bærekraftig modell for gjenbruk av Deichman sine systemer slik at drift, videreutvikling og forvaltning håndteres på en god måte.
Delmål 2 - Planlegge gjennomføring
Lage en plan for implementering av modell. Inkludert organisering, anskaffelse av leverandører og utvikling.
Delmål 3 - Redesigne og dokumentere systemer
Gjøre tilpasninger i programvaren slik at det blir mulig for andre bibliotek å ta i bruk systemene, og dokumentere arkitektur, kode og sluttbrukergrensesnitt.
Delmål 4 - Utrede brønn for deling av formidlingsdata
Utrede muligheten for å også lage en felles databrønn for formidlingsdata, der bibliotekene kan dele på data til bruk i formidlingstjenester.
Beskrivelse
Oslo kommune har investert over 70 millioner kroner i programvareløsninger til det nye hovedbiblioteket i Bjørvika. Med fokus på gode sluttbrukertjenester, selvbetjening og effektivisering av ansattes arbeidshverdag, har Deichman utviklet og anskaffet programvare til å understøtte tjenestetilbud og effektiv drift av et moderne bibliotek.
Mange av løsningene er utviklet av Deichman selv, og disse danner kjernen i den plattformen som brukes til medieflyt og logistikk, utlån og søk, formidling på nett og produksjon av metadata og redaksjonelt innhold. Og det er hele eller deler av denne plattformen vi nå ønsker å dele med andre.
Gjennom den betydelige satsingen til Oslo kommune mener vi at vi står overfor en unik mulighet til å gjøre et felles løft for norske folkebibliotek. Et løft som gjør at vi kan bygge videre på Deichman sine løsninger, samtidig som vi utnytter mulighetene som ligger i økt samarbeid og koordinert ressursbruk på tvers av sektoren.
Bedre tjenester
Dersom bibliotekene skal klare å bygge bedre tjenester, da spesielt formidlingstjenester, så trenger de en ny digital infrastruktur. Ikke bare en ny publiseringsløsning til sine nettsider, men et sett med systemer som danner en helhetlig plattform. En plattform som utnytter kraften i bibliotekenes metadata, som kobler sammen data på tvers, og som gir de bibliotekansatte verktøyene som kreves for å drive formidling også på nett.
Våre erfaringer tilsier at en strategisk satsning på gode verktøy og tjenester knyttet til formidling, gir økt bruk av bibliotekets tjenester og helt nye muligheter for å utnytte den kompetansen som de bibliotekansatte sitter på.
Gjenbruk
For at andre bibliotek skal kunne ta i bruk løsningene våre, krever det at en del forutsetninger er på plass. For det første må det finnes et marked der bibliotekene kan kjøpe tjenester knyttet til drift og videreutvikling av løsningene. Det er ikke mange andre bibliotek som har interne ressurs, som Deichman, til å gjøre dette selv. Det må derfor finnes leverandører som kan dekke dette behovet.
Før vi kommer så langt bør det lages en modell der offentlig eierskap til løsningene kan kombineres med et fritt marked som leverer tjenester (drift/utvikling) og tilleggsprodukter. At bibliotekene fortsatt kan beholde deler av eierskapet til systemene, kombinert med et kraftfullt og innovativt leverandør-marked er essensielt. Dette er ikke en helt ny tanke i biblioteksektoren, men det er på et helt annet nivå enn tidligere initiativ (som Webløft), så det krever en ny tilnærming.
For det andre må programvaren som Deichman har utviklet redesignes, slik at den blir mindre knyttet til Deichman, og slik at infrastrukturen er tilrettelagt for å takle mange bibliotek, ikke bare ett. Dette er en større utviklingsjobb/løft. Denne jobben må gjøres i samarbeid med bibliotekene, slik at løsningene som utvikles skjer i tråd med behovene også i bibliotek med andre forutsetninger enn Deichman.
Plattformstrategi
For å lande en strategi eller modell for hvordan programvaren skal kunne gjenbrukes, eies og driftes/videreutvikles på tvers av bibliotekene, trenger vi innsikt i:
• bibliotekenes behov knyttet til tjenester for lånere og ansatte.
• bibliotekenes behov knyttet til kjøp av tjenester knyttet til drift og videreutvikling av programvaren.
• leverandørenes forventninger, behov og vilje til å være med.
• kostnader knyttet til gjenbruk/redesign.
• roller, ansvar, juridiske rammebetingelser m.m.
Deichman har påbegynt dette arbeidet. Vi ønsker å fortsette arbeidet som del av dette prosjektet, slik at vi kan lande en strategi/modell som balanserer behovene til Deichman og resten av biblioteksektoren, med behovene i det kommersielle markedet.
Dette er et viktig innsiktsarbeid som vil landes i en anbefalt modell, og som vil legge grunnlaget for videre arbeid med å sette opp en felles tjenesteplattform.
Redesign og dokumentasjon
Uavhengig av hva slags strategi eller modell vi lander på for deling av programvaren, så vil det være nødvendig å gjøre et større redesign av systemene. Slik de er satt opp i dag er de tilpasset Deichman sine behov, og de er ikke tilstrekkelig skalert til å kjøres på flere bibliotek på en effektiv måte.
I stor grad vil vi fokusere arbeidet på disse systemene:
• Deichman.no (alt innhold på nettsidene inkludert søk og min side)
• Presentasjonsløsning for skjermer - infoskjermer og formidlingsskjermer
• Tjenestekatalogen (produksjonsverktøy/CMS for deichman.no/skjermer)
• Fuge (høsting og produksjon av metadata)
Det er i stor grad disse applikasjonene som har stor gjenbruksverdi, på grunn av funksjonalitet og teknisk løsning, og som det er stor interesse for i biblioteksektoren.
Systemene må redesignes for å blant annet ta høyde for:
• at flere biblioteker skal kunne konfigurere og benytte samme kodebase (Multi tenant, SaaS).
• at flere biblioteker skal kunne ha og se bare egne data.
• å kunne skalere med tanke på antall transaksjoner og slutt-brukere når flere biblioteker tar I bruk løsningen.
• å kunne samhandle med andre bibliotekers systemer (gjennom robuste og fleksible APIer).
• å kunne dele på data mellom forskjellige bibliotek.
I tillegg til redesign så må systemene dokumenteres slik at andre kan ta i bruk systemene. Dette er dokumentasjon knyttet til utvikling, drift, opplæring og support.
Totalt sett er dette en betydelig investering, der vi ser for oss at Deichman deler kostanden med andre bibliotek og en kommersiell leverandør, og med støtte fra Nasjonalbiblioteket
Utrede felles databrønn for formidlingsdata
I sammenheng med gjenbruk av Deichman sine systemer ser vi potensiale for å også utrede muligheten for å gjøre det enklere å dele formidlingsinnhold på tvers av bibliotekene. Dette er innhold som er et supplement til mer tradisjonelle metadata, som i dag leveres fra NB og kommersielle aktører. Og det er viktig innhold dersom man skal klare å bygge gode formidlingstjenester på nett.
Deichman har i dag gode verktøy for å produsere formidlingsinnhold som gjenbrukes i flere kanaler (deichman.no, skjermer, nyhetsbrev etc.). I dag dreier det seg om anbefalinger og lister, men det kan utvides til andre type formidlingsinnhold. For eksempel vil appellfaktorer, basert på lesersørvis-metoden, kunne brukes som grunnlag for å både bygge formidlingstjenester på nett, og det vil kunne brukes til å styrke de ansattes kompetanse i en veiledningssituasjon.
Formidlingsinnhold bør deles mellom bibliotekene, slik at vi får utnyttet det potensialet som ligger i den samlede kompetansen i biblioteksektoren. Og slik at selv små bibliotek kan oppnå en kritisk masse av innhold. For eksempel har ansatte i Deichman bare i løpet av 2020 produsert over åtte tusen anbefalinger!
Med utgangspunkt i det innholdet og de systemene Deichman sitter på, så ønsker vi i dette prosjektet å lage et forslag til en løsning for en slik felles databrønn. En databrønn der alle kan bidra, og alle kan hente ut innhold, både bibliotekene og de kommersielle aktørene. Og at dette er innhold som kan integreres i lokale nettsider og andre systemer, og at det kan benyttes til helt nye frittstående tjenester (for eksempel tjenester ala laesekompas.dk).
Kommentar til budsjett
Det totale kostnadsbildet vil være betydelig høyere enn rammene i det budsjettet som er listet opp i søknaden.
Det må på plass flere finansieringskilder, og bibliotekene må selv ta kostnadene ved utrulling på sitt bibliotek.