Søknad
Mål
Vi skal skape lesekultur. Prosjektet skal føre til at skole, bibliotek og lokalsamfunn skal ha en felles forståelse av at lesing er avgjørende viktig, og har kompetanse og systemer for å fremme lesing blant barn og unge.
Beskrivelse
Dette er et prosjektsamarbeid mellom tre trønderske kommuner med kombinasjonsbibliotek - Høylandet, Røyrvik og Tydal - og Trøndelag fylkesbibliotek. Prosjektet søker støtte både fra Nasjonalbibliotekets tilskudd av utviklingsmidler for folkebibliotek og Utdanningsdirektoratets tilskudd til å styrke skolebibliotekenes arbeid med lesestimulering. Fylkesbiblioteket er prosjektsekretariat, og veileder for kommunenes arbeid med bibliotekutvikling, skolebibliotekutvikling og litteraturformidling. Hver kommune har en egen prosjektleder, fortrinnsvis rekruttert innenfor skolesektoren.
De tre kommunene har enhetlig bibliotekstruktur og skolestruktur, og noenlunde like befolkningstall. Alle har én sentral 1-10-skole i kommunen, med folkebiblioteket liggende i eller nær skolen som kombinasjonsbibliotek. Kommunene har henholdsvis 460 (Røyrvik), 770 (Tydal) og 1230 (Høylandet) innbyggere.
VÅRE MÅL MED PROSJEKTET
Hovedmål: Vi skal skape lesekultur. Prosjektet skal føre til at skole, bibliotek og lokalsamfunn skal ha en felles forståelse av at lesing er avgjørende viktig, og har kompetanse og systemer for å fremme lesing blant barn og unge.
Delmål:
• Økt kompetanse om bibliotekbruk og litteraturformidling blant lærere
• Tydelige føringer i skolenes systemer og kultur om skolebibliotekets rolle og om hvordan skolebiblioteket skal brukes
• Prosesser i bibliotekene for å avklare rolle, mål og virkemidler i skole- og lokalsamfunnet
Resultat: Når prosjektet er ferdig, skal alle deltagende kommuner, skoler og bibliotek ha
• Løpende aktiviteter for lesing og litteraturformidling til alle barn i kommunen
• Rutiner for best mulig bruk av biblioteket
• Lesing, bibliotekbesøk og bibliotekbruk som fast aktivitet i alle klassetrinn
• Flere lærere og bibliotekarer som er trent i bokprat
• Bokstartprosjekt for småbarnsfamilier
• Læring om digitale medier som en del av bibliotektilbudet
• tydeligere målsettinger om bibliotekets rolle i skole og lokalsamfunn, og gode diskusjoner om virkemidler for å nå målene
• Samarbeidet om en metodikk for kombinasjonsbibliotek
INNHOLD
Arbeidet i prosjektet tar utgangspunkt i at kompetanse består av kunnskap, holdninger og ferdigheter, og at gode tjenester skapes når målsettinger og kompetanse settes inn i systemer som etterleves og vedlikeholdes.
Arbeidet i prosjektet innebærer å gjennomføre prosesser som evaluerer dagens kompetanse, tilfører ny kompetanse der det trengs, og setter denne inn i system. Arbeidet innebærer videre å utforme målsettingene slik at de passer til lokale forhold, og har bred tilslutning.
Målgruppen for prosjektet er barn og ungdom. Det meste av arbeidet i prosjektet vil imidlertid foregå mellom ansatte i skole og bibliotek, for å utvikle rutiner for arbeidet mot målgruppa.
Etter at prosjektet er gjennomført, skal det være utviklet et system av målsettinger og ferdigheter som skal videreføres i løpende drift, nær sagt uavhengig av budsjettnivå. Systemet skal blant annet også omfatte planer for brukermedvirkning, framtidig kompetanseutvikling, og deling av prosjekterfaringer og best practice. Bibliotektimen som metode skal være tatt i bruk.
Det er en del av prosjektet at skolebibliotekene skal utvikle metoder og tilbud for læring og utforskning på det digitale feltet. Dette er blant annet forankret i kulturplan for Høylandet, hvor det heter «Møte utviklingen innen digitale medier, og ta i bruk teknologiske løsninger så snart de er på plass, for eksempel utlånsordning for e-bøker.»
Alle de tre deltagende kommunene har kombinasjonsbibliotek. En viktig del av prosjektet er å utvikle tenkning og systemer som ivaretar kombinasjonsbibliotekets to ulike målgrupper: skolesamfunnet og lokalsamfunnet. Vi kan kalle det en «metodikk for kombinasjonsbibliotek». Her vil vi også hente inn erfaringer fra drift av kombinasjonsbibliotek fra andre steder. De erfaringene som vi kan skape i dette prosjektet om bibliotekutvikling i små bygde-kommuner med kombinasjonsbibliotek mener vi at vil ha interesse for mange andre kommuner i samme situasjon. Her er det gjort lite systematisk arbeid tidligere, og vi ser på dette som innovativt og med stor overføringsverdi. At de tre kommunene gjennom prosjektet både kan velge identiske og ulike løsninger når prosjektmålene skal konkretiseres, er en ekstra kvalitet som gi forsterket lærings- og overføringsverdi.
Selv om kommunene har flere fellestrekk i sin bibliotek- og skolestruktur, er det også ulikheter. Høylandet har hatt kombinasjonsbibliotek gjennom en årrekke. Røyrvik har tidligere hatt kombinasjons-bibliotek i skolebygget, men biblioteket er nå flyttet til den nye kultur- og idrettshallen, slik at bibliotekbruken må nydefineres. I Tydal har biblioteket nylig flyttet fra rådhuset til skoleområdet, og trenger dermed å utvikle rollen som kombinasjonsbibliotek fra grunnen av.
Alle tre bibliotekene har jobbet med ulike Bokstart-prosjekt tidligere. Gjennom dette prosjektet vil vi også forsterke og systematisere bokstart.
Trøndelag fylkesbibliotek har gjennom hele 2020 arbeidet med formidling av Bærekraft-biblioteket. Dette skal fylkesbiblioteket videreføre, og også ta med inn i samarbeidet med disse tre kommunene.
FORANKRING I PLANDOKUMENT
• Kommuneplanens samfunnsdel, Røyrvik: «Røyrvik Oppvekstsenter skal gi elever et godt faglig grunnlag for den videre skolegang.»
• Kulturplan, Høylandet: «Høylandet folkebibliotek skal være synlig, allsidig og aktuelt.» Tiltak er blant annet «Gi barn og unge et godt lesetilbud, opprette leseglede og videreutvikle leseferdighetene til barn.» og «Skoleelevene skal fortsatt ha et godt bibliotektilbud som skal bidra til leselyst og læring.»
• Kommunedelplan kultur, Tydal: «Utvikle biblioteket som kulturarena, læringsarena og informasjonssenter.»
• Økonomiplan 2021-2024, Trøndelag fylkeskommune: «Fylkesbiblioteket vil samarbeide med og støtte bibliotekene for å utvikle tilbud og aktiviteter for inkluderende fellesskap, deltakelse, samskaping, kunnskap og dannelse – til beste for enkeltmennesket og storsamfunnet.» og «Bidra til bedre digital kompetanse blant barn og ungdom.»
ROLLER
• Prosjektledere i kommunene. En prosjektleder i hver kommune skal samarbeid med rektor og biblioteksjef om å drive prosjektet framover. Bred inkludering av brukere og lærere en sentralt i prosessen.
• Kommunen er prosjekteier gjennom oppvekstsjefene. Skoleledere og skoleeier har ansvar for at prosjektet gjennomføres i tråd med planen.
• Biblioteksjefene er nærmeste samarbeidspartner for prosjektleder. I de delene av prosjektet som handler om å utvikle bibliotekene som folkebibliotek, har biblioteksjefene et større ansvar.
• Lærere er nøkkelpersoner. Deres kompetanse (kunnskap, ferdigheter og holdninger) er avgjørende for å lykkes med å oppnå forsterket lesesatsning gjennom bibliotekbruk.
• Fylkesbibliotekets rolle i prosjektet er som prosjektkoordinator, prosjektsekretær og som fagutvikler innenfor bibliotekbruk og bibliotekutvikling
• Brukerne skal bli hørt og spurt gjennom prosjektet. I første omgang gjennom medvirkning og samarbeid med elevrepresentanter og FAU
• Lokalsamfunnet er også interessenter i et prosjekt som gjelder folkebiblioteket og bygdas skole. Vi vil ha brede informasjonsmøter med rom for innspill og tilbakemeldinger.
Noen deler av dette er utdypet i vedlegget.