Søknad
Andre filressurser
Mål
Levestedet - biblioteket som integreringsarena og folkehelseaktør
Prosjektets overordnede mål er å utvikle et bedre og mer relevant bibliotektilbud for målgruppen alle barn og unge i Froland og Tvedestrand 10-12 år. Det vil vi gjøre ved hjelp av brukerdrevet innovasjon og tjenestedesign, og gjennom aktiv samskaping med barna.
Prosjektet skal etablere biblioteket som en integreringsarena og folkehelseaktør for målgruppen. Levestedet vil derfor bli en viktig del av det forebyggende kommunale folkehelsearbeidet for barn, og bidra til integrering av barn fra flyktningfamilier.
Målene er forankret i Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020, Folkehelsestrategi for Aust-Agder 2015-2025, kommuneplanen i begge kommuner, og kommunedelplan for kultur og idrett i Froland kommune, kommunedelplan for kultur i Tvedestrand kommune, samt likestilling-, mangfold, og integreringsplanen (LIM-planen) på Agder. Vi mener at biblioteket som en demokratisk møteplass med rom for alle og rom for å leve, kan bidra til økt integrering, og bedre livskvalitet og helse til målgruppen.
Resultatmål:
Bibliotektjenester for barn og unge og biblioteket som arena:
- Utvikle et mer relevant bibliotektilbud for målgruppen 10-12 år
- Utvikle biblioteket som integreringsarena (pilot: Froland bibliotek)
- Utvikle biblioteket som førstelinjetjeneste innen folkehelse (pilot: Tvedestrand bibliotek)
Brukermedvirkning:
- Skape tilhørighet og eierskap til biblioteket for målgruppen 10-12 år, ved at målgruppen selv medvirker aktivt
- Brukerdrevet innovasjon: Prøve ut tjenestedesign som metode i medvirkningsprosesser for å skape et nytt
tilbud for barn i bibliotekene
Systematisk samarbeid:
- Utvikle og prøve ut tverrfaglige samarbeidsmodeller innen bibliotektilbudet for målgruppen i
kommunene Tvedestrand og Froland
- Utvikle samarbeidsmodeller og systematisk erfaringsutveksling og koordinert utprøving av tjenester mellom bibliotekene i Tvedestrand og Froland
- Lære av andre utviklingsprosjekter og overføre erfaringer fra andre inn i vårt prosjekt
- Formidling av erfaringer og resultater fra prosjekter for å bidra til brukerdrevet innovasjon i andre bibliotek
Beskrivelse
Bakgrunn for prosjektet
Levekårsutfordringer og integrering i en bygdekommune og en småbykommune
Froland og Tvedestrand er nabokommuner på hver sin side av Arendal i Aust-Agder. Begge kommunene har om lag 6.000 innbyggere (hhv 5.800 og 6.000), og befinner seg i en region med uttalte levekårsutfordringer, jamfør SSB sine levekårsstatistikker og Ungdata-undersøkelsen, som avdekker en særlig belastning på feltene ungdom, psykiatri og rus (www.ungdata.no). Dette er trekk ved kommunene som gjør tidlig innsats desto viktigere.
Biblioteket som integreringsarena – Froland bibliotek som pilot
Både Froland og Tvedestrand har vi nyankomne flyktninger, og bosatte som har fullført introduksjonsprogrammet men som ennå kan ha nytte av integreringstiltak i hverdagen. Mange finner biblioteket som et fast punkt og en åpen arena. Dette innebærer at integrering er et aspekt ved det aller meste av det bibliotekene foretar seg, og at integrering igjen er viktig for å forebygge utenforskap og sikre en bedre folkehelse for nye innbyggergrupper. Biblioteket er en naturlig del av hverdagsintegreringen, på lik linje med at vi er førstelinjetjeneste i folkehelsearbeidet.
Froland og Tvedestrand folkebiblioteker er om lag jevnstore, med 1,7 st (Tvedestrand) og 2,25 st (Froland) som budsjettert bemanning. Froland bibliotek har hatt en jevn utvikling i pakt med den nye formålsparagrafen i bibliotekloven til tross for begrensede ressurser i forhold til et høyt besøk, utlån og aktivitetsnivå. Tvedestrand folkebibliotek har hatt en del år med minimal bemanning/åpningstid grunnet budsjettsituasjonen i kommunen. Fra 2016 har imidlertid dette bedret seg, til dagens nivå. Vi er representanter for de kommunene det er flest av i landet.
Både Froland og Tvedestrand folkebiblioteker har mange unge brukere, med tyngdepunkt i 10-12-årsalder, og har hver for seg tatt noe lignende grep for å møte denne gruppens behov.
Biblioteket som folkehelseaktør – Tvedestrand bibliotek som pilot
Endringene av mandat for biblioteket i retning av møteplassfunksjonen (jamfør folkebibliotekloven av 1.1.2014) har gjort det nødvendig for små og store bibliotek å tenke gjennom sitt virke på nytt. Folkebibliotekene er imidlertid ikke alene om den typen omstillinger. Det samme gjelder også folkehelseområdet, som fikk sitt nye mandat meislet ut med Folkehelseloven av 2011.
Folkehelsefeltets gjeldende mandat lyder slik: «Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse herunder utjevner sosiale helseforskjeller.» (§ 1). Samtidig presiserer helsedirektoratet at alle kommuneansatte skal ha «helse i alt vi gjør»; «Dette innebærer at helsehensyn skal integreres i beslutningsprosesser og for eksempel i utøvelse av rollen som eier av virksomhet og eiendom, arbeidsgiver, utviklingsaktør, tjenesteyter mv.» (https://helsedirektoratet.no/lover/folkehelseloven#hvem-loven-gjelder-for-)
Dermed er også folkebibliotekene pålagt å se folkehelse som et aspekt av sitt virke. Berøringspunktene mellom folkehelseloven og folkebibliotekloven er mange. Blikket bibliotekarene har for den ligner til forveksling på folkehelseblikket. I tillegg kommer de som faller utenom i andre sammenhenger kommer gjerne hit. Mange opplever dette som et «levested» - en plass for trygghet og mulighet til å være kravfritt og ukomplisert til stede. Slik får biblioteket en lett inngang til folkehelseaspektet i samfunnet.
Vår tese er at dette dobbelte mandatet fra henholdsvis bibliotekloven og folkehelseloven kan være med på å skape en ny dynamikk i folkebiblioteket som ikke bare gjør biblioteket til en førstelinjetjeneste innen folkehelse. Det kan også gi en ny forståelse for bibliotekets plass og rolle i lokalsamfunnet.
Gjennomførte forprosjekter i Froland og Tvedestrand
Grunnet bemanningssituasjonen i Tvedestrand folkebibliotek oppholdt de unge brukerne seg i lokalet uten særlig tilsyn fram til 2016. Med bedre bemanning kom økt oppmerksomhet for denne gruppen – noe som dels gjorde at de gjorde mere av seg, og dels gjorde at tilstrømmingen økte enda mer, slik at behovene og pågangen økte proporsjonalt med ønsket om å komme denne gruppen i møte.
Våren 2017 fikk Tvedestrand folkebibliotek en ytelse over fylkesmannen skjønnsmidler til et prosjekt for 10-12-åringene i biblioteket. Prosjektet er ettårig og startet høsten 2017, med en miljøveileder i 50% som viktigste tiltak. Mellom 20 og 30 (opp mot 50) barn kommer til bibliotekklubben etter skoletid. I tillegg til leksehjelp, er ernæring og ulike verkstedsaktiviteter viktige deler av prosjektet. I praksis viser det seg at det å være en tydelig og interessert voksenperson for barna er det viktigste. Dette prosjektet har gitt mange erfaringer som vi vil bygge videre på i dette hovedprosjektet.
Froland bibliotek opplevde en lignende utvikling som Tvedestrand med at barn og unge strømmet til biblioteket etter skoletid. Bruken økte mer enn vi hadde ressurser til å håndtere innenfor den fysiske rammen av bibliotekets lokaler og mer en bibliotekets grunnbemanning kunne håndtere og samtidig ivareta øvrige brukere. Dette gjorde at biblioteksjefen henvendte seg til leder av fritidsklubben, som er lokalisert rett over samme tun i sentrum, for å se på mulighetene for et aktivitetstilbud for barna mellom 10-12 år. I samråd mellom de to ble et tilbud for mellomtrinnet etter skoletid to dager i uka opprettet som en del av den ordinære driften.
Uten å vite om hverandre gjorde altså fritidsklubben i Froland og biblioteket i Tvedestrand mye av det samme for å imøtekomme nytt bruksmønster av biblioteket for aldersgruppen. Fra 1.1.2018 ble biblioteket og fritidsklubben en del av virksomhet for Kultur og bibliotek i Froland. Nå ønsker vi å gå sammen på tvers av tjenester og kommunegrenser, og endre og videreutvikle tilbudet for aldergruppen sammen med Tvedestrand, med medvirkning fra barna selv, på deres premisser.
Samskapning og nyskapning gjennom tjenestedesign som metode
Tjenestedesign som metode er så vidt vi kjenner til lite utbredt i små folkebibliotek. Vi kjenner heller ikke til at slikt nybrottsarbeid er gjort i samarbeid mellom to mindre folkebibliotek på tvers av kommunegrenser. Metoden er også lite utprøvd i folkebiblioteksektoren i vår region. Sammen med folkehelse- og integreringsperspektivet, mener vi at tjenestedesign og systematisk samarbeid vil gjøre en reell utvikling mulig. Slik ønsker prosjektet å skaffe fram erfaring for andre små folkebibliotek i små og mellomstore kommuner om mulige veier å gå for å bli en integreringsarena og folkehelseaktør for barna.
Tidligere prosjekter som Pusterommet i Vestfold, har prøvd ut tjenestedesign sammen med en eldre aldersgruppe. Pusterommet, Unge Stormen eller andre lignede prosjekter ved Deichmanske i Oslo og Aarhus bibliotek i Danmark vil være aktuelle forbilder.
Organisering og ressurser i prosjektet
Suksessfaktorene i prosjektet er at vi får nok personalressurser samlet sett i prosjektet og at vi jobber tverrfaglig. Bibliotekene danner prosjektgruppe med involverte og ressurspersoner i Froland og Tvedestrand. Biblioteket har prosjektledelsen, og biblioteksjefene i Froland og Tvedestrand vil ha tett kontakt og samarbeid prosjektet igjennom. Vi vil utprøve og adoptere/tilpasse samarbeidsmodeller fra større bibliotek og lignende prosjekter der, og skalere det ned til vår setting i våre kommuner. Tvedestrand vil ha et tydelig folkehelsefokus, og Froland vil fokusere tyngre på integreringsaspektet.
Aust-Agder bibliotek og kulturformidling vil ha frittstående veilederrolle i prosjektet, og vil kunne være en ressurs i forhold til brukermedvirkning/tjenestedesignarbeidet. Dette for å legge bedre til rette for erfaringsoverføring og spredning av prosjektets funn i etterkant til andre bibliotek.
Nylig ble vi kontaktet av prosjektet SAMBA - skole - Samhandling mot følgene av barnefattigdom, støttet av Aust-Agder Utviklings og Kompetansefond, Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør, ni kommuner på Agder, samt UiA og Agderforskning. SAMBA ønsker å forske på effekten av tiltakene som allerede er i gang. Vi har avtalt å se på mulighetene for følgeforskning i prosjektet. SAMBAs utgangspunkt er da at "investeringer i tiltak som dette, som har vist seg å treffe og inkludere nye grupper, kan gi gode og langsiktige effekter."
Prosjektgjennomføring
Vi vil lede selve prosjektet etter Froland kommunes prosjektmetodikk, basert på PRINCE 2-prinsipper. Prosjektleder er sertifisert i PRINCE 2 Foundation. Virksomhetsleder for Kultur og bibliotek vil være hovedprosjektleder og forholde seg til en representant i rådmannens ledergruppe som prosjekteier i prosjektet. Froland står som ansvarlig søker på vegne av både Tvedestrand og Froland, og rapporterer til Nasjonalbiblioteket underveis.
Videreføring etter endt prosjektperiode
Ved avslutning av prosjektet vil vi i begge kommuner vurdere permanente endringer i tilbudet til aldersgruppen og måten vi organiserer tjenestene overfor aldersgruppen på. Vi vil også vektlegge kompetanseoverføring til andre bibliotek og kommuner.