Søknad
Mål
Skaffe et bedre beslutningsgrunnlag for utvikling av framtidsrettede bibliotektjenester for mellomstore by/regionbibliotek. Utforme en modell som beskriver definerte brukersegmenter og relevante indikatorer, for utviklingen av et mer målrettet tjenestetilbud.
Beskrivelse
En enkel analyse av de siste ti års besøks- og utlånstall for Oslofjordbibliotekene viser mange felles utviklingstrekk: blant annet går besøks- og utlånstall ned, mens nettbruken øker. Brukernes atferd er i endring, men dette ser ut til å være en klarere trend for Oslofjordbibliotekene, enn for de mindre bibliotekene i regionen. Oslofjordbibliotekene er ofte kraftsentre i sitt fylke/region. Trender og utviklingstrekk vil derfor få betydning for hvordan disse bibliotekene kan fylle rollen som ”lokomotiv” i biblioteklandskapet framover. Fylkesbibliotekene som regionale utviklingsaktører trenger sterke faglige utviklingsmiljø som samarbeidspartnere.
Hva skal de mellomstore folkebibliotekenes USP være? Vårt ”unique selling proposition”, som gjør at bibliotekets produkt framstår som mer verdifull enn alle andre konkurrenters? Ofte er det i byer og større tettsteder at konkurransen om oppmerksomheten er størst – i de mindre kommunene ser det ut til at nettopp nærheten til brukeren bidrar til en større grad av lojalitet. Det kan også se ut til at forventningene til tjenestetilbudet er større til by/tettstedsbibliotekene.
Kunnskapen er for liten / faktagrunnlaget er ikke tilstrekkelig når framtida skal planlegges for dette segmentet av folkebibliotek. Det er nødvendig å framskaffe dette grunnlaget. Det kan gjøres gjennom å bygge opp en modell gjennom tre faser:
Fase en, retrospektiv: analysere det som eksisterer av tallmateriale og annet for Oslofjordbibliotekene, for å beskrive utviklingstrekkene de siste ti år. Hva slags endring er det vi ser?
Fase to, status: gjennomføre en brukerundersøkelse for å få bedre kunnskap om dagens brukere og ikke-brukere – atferd, forventninger og hvem de faktisk er. Anvende metodikk som analyserer kundegrunnlaget, identifiserer ulike brukergrupper, og de ulike behovene. Trekke inn erfaringer fra den danske undersøkelsen «Bedre bibliotek 2013» og liknende. Hvem er de målgruppene vi bør henvende oss til, og hva ønsker de av tjenester?
Fase tre, trendanalyse: med utgangspunkt i eksisterende trendanalyser skissere opp framtidsscenarier som er relevante i forhold til framtidas folkebibliotek. Trekke inn IFLAs Trend Report og liknende. Hva slags drivkrefter påvirker de definerte målgruppene, og hva kan dette ha å si for hva framtidas bibliotek bør utvikle av tjenestetilbud?
Fase fire, samle dette materialet og analysere det, slik at dette kan danne et mer solid beslutningsgrunnlag for nettopp de regionale motorene i norsk folkebiblioteksektor. Hva bør prioriteres når framtidas tjenester utvikles? Målet er å definere et framtidig databehov som styringsverktøy i utviklingen av tjenestetilbudet. Jakten på det unike må baseres på et faktabasert beslutningsgrunnlag.