Hva skjer når en pandemi legger begrensninger på fysisk samhandling i et samfunn og bibliotekene må omstille seg fra å gi brukerne et fysisk bibliotektilbud til et mer digitalt tilbud? Dette har student Vilde Frøise Hofseth undersøkt på vegne av Nasjonalbiblioteket.
I de første månedene av 2021 hadde Nasjonalbiblioteket tre praktikanter fra bibliotekutdanningen ved OsloMet i praksis. Vilde Frøise Hofseth hadde sin praksisperiode i Sekretariat for bibliotekutvikling, og brukte praksisperioden sin til å gjennomføre en undersøkelse blant norske folkebibliotek. Målet var å undersøke hvordan bibliotekene opplevde omstillingen til et mer digitalt bibliotektilbud under koronaperioden av 2020. Undersøkelsen ble utarbeidet i samarbeid med Nasjonalbiblioteket for å gi Nasjonalbiblioteket ytterligere innsikt i bibliotekenes opplevelse av koronaperioden samt innspill til videre arbeid. Bibliotekledere ved samtlige norske folkebibliotek ble invitert til å delta i den webbaserte undersøkelsen, hvorav 94 bibliotek valgte å besvare undersøkelsen.
Undersøkelsen tar for seg flere sider av bibliotekenes drift under koronaperioden av 2020, blant annet hvilke typer av fysisk tilbud bibliotekene de opprettholdt gjennom perioden, hvilke digitale tjenester og materiale de hadde tilgjengelig for brukerne og hvilke tanker og erfaringer de har rundt overgangen fra fysiske til digitale arrangement. Ansvarlig for undersøkelsen fra Nasjonalbibliotekets side var Jannicke Wold Rød i Sekretariat for bibliotekutvikling.
Imponert over bibliotekene
Hofseth hadde, som student og bibliotekbruker, allerede gjort seg noen tanker om hvordan pandemien har endret bibliotekene til å bli mer digitalt fokusert, og ville bruke undersøkelsen til å grave dypere i hvordan bibliotekene selv har opplevd denne overgangen.
– Mitt inntrykk utenfra, fra før jeg gjennomførte denne undersøkelsen, var at bibliotekene har håndtert overgangen til et mer digitalt bibliotektilbud ekstremt bra. Etter at jeg har gått mer i dybden på problemstillingen gjennom denne undersøkelsen, ser jeg at noe av grunnen til at det har fungert godt er at bibliotekene langt på vei hadde begynt på denne prosessen mot et styrket digitalt tilbud allerede. Det fantes mye digitalt materiale og digitale tjenester tilgjengelig også før pandemien, slik som e-bøker, e-lydbøker og Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Det var også mange bibliotek som allerede strømmet arrangement, så slik sett er ikke denne overgangen et brudd med slik bibliotekene har drevet tidligere. Men man har på en måte blitt tvunget til å sette inn et ekstra støt når det gjelder det digitale bibliotektilbudet, sier Hofseth.
Enkelte arrangement egner seg bedre digitalt enn andre
Resultatene fra undersøkelsen viser at syv av ti bibliotek i undersøkelsen har gjennomført digitale arrangement i løpet av koronaperioden, enten på egenhånd eller i samarbeid med andre bibliotek eller andre aktører. Mens mange bibliotek allerede hadde mye erfaring med å gjennomføre digitale arrangement, hadde utstyret på plass og kompetanse på dette området, var det en ny opplevelse for andre bibliotek.
– Flere bibliotek skriver at de ikke har ressurser eller kompetanse til å gjennomføre digitale arrangement, og mange uttrykker et ønske om å få lære mer og bli bedre på det, forteller Hofseth.
Gjennom undersøkelsen ser hun at det er flere former for arrangement som har blitt arrangert digitalt i koronaperioden, med forfattertreff, formidling av litteratur og digital Sommerles som de typer arrangement flest har gjennomført. Men det er også andre typer arrangement bibliotekene har forsøkt å overføre fra fysisk til digitalt, slik som språkkafeer og «strikk og lytt». Gjennom de åpne kommentarene i undersøkelsen kommer det frem at det er enkelt typer arrangement bibliotekene synes det er enklere å overføre fra fysisk til digitalt enn andre. Mange påpeker at arrangement der man skal ha en dialog mellom deltagere, slik som språkkafeer, er mer utfordrende enn f.eks forfattertreff.
Flere bibliotekledere i undersøkelsen påpeker også at selv om mange arrangement fungerer godt digitalt, er det visse elementer ved et fysisk arrangement som et digitalt arrangement ikke kan erstatte fullt ut. En av biblioteklederne setter ord på noe av det man mister i denne overgangen fra fysisk til digitalt: «Noen arrangementer gir større utbytte for deltakerne hvis de nettopp kan være deltakere, og ikke bare tilskuere. Å oppleve noe sammen – det blir litt borte ved strømming.» Andre trekker frem at ikke alle målgrupper er like erfarne og komfortable med det digitale, slik som flere eldre mennesker, og at det derfor kan være utfordrende å erstatte tilbud rettet mot disse brukerne med et digitalt tilbud.
Har opprettholdt et godt bibliotektilbud
I undersøkelsen er det også spørsmål om bibliotekenes egen oppfatning av i hvilken grad de har klart å opprettholde et godt bibliotektilbud gjennom koronaperioden og i hvilken grad de opplever at de har kunnet tilby et godt digitalt alternativ til brukerne. Mens ni av ti bibliotek er delvis eller helt enig i at de har klart å opprettholde et godt bibliotektilbud gjennom koronaperioden, er det ikke alle som føler at man har klart å gi et godt digitalt alternativ.
– Bibliotektilbudet generelt har vært bra, men noen bibliotek føler at de ikke strekker til digitalt. Men vi ser at bibliotekene har vært flinke til å promotere hverandres tilbud, slik at selv om ikke det enkelte bibliotek kan tilby alt selv, så får likevel brukerne flere tilbud tilgjengeliggjort gjennom andre. Slik sett har det likevel blitt et bredt tilbud til brukerne når man ser det samlede tilbudet, påpeker Hofseth.
Viktigheten av å opprettholde et fysisk tilbud
Et gjennomgående tema i resultatene fra undersøkelsen er bibliotekenes ønske om å opprettholde et fysisk tilbud og savnet etter å være en møteplass for brukerne.
– Noe av det som overrasket meg i resultatene er i hvor stor grad fysiske tilbud ble opprettholdt, sånn som skolebesøk og barnehagebesøk. Jeg har også blitt imponert over hvor flinke man har vært til å tenke nytt og tilpasse seg situasjonen. Bibliotekene forteller om hvordan de tilpasser åpningstider for de vanlige brukerne for å kunne ha besøk av barnehager uten å bryte restriksjoner, de var tidlig ute med å opprette take away-tjenester hvor bøker ble levert ut gjennom døren, og veiledning og småprat som vanligvis ville funnet sted i biblioteket ble heller foretatt gjennom et vindu eller på telefon, forteller Hofseth.
I undersøkelsen ble det stilt et åpent spørsmål om hvilke tilbud bibliotekene savner mest å kunne tilby brukerne sine. Et tilbakevendende svar på dette spørsmålet er det sosiale aspektet ved biblioteket, hvordan biblioteket er en møteplass og tilholdssted for mange. Biblioteklederne trekker frem biblioteket i et folkehelseperspektiv og påpeker at bibliotek er mer enn utlån av bøker. Biblioteket har en viktig funksjon som møteplass i lokalsamfunnet og bibliotekledere uttrykker frustrasjon over å ikke lenger kunne tilby det fysiske og sosiale tilbudet de ønsker – og som de ser at det er behov for. Som en av biblioteklederne uttrykker det: «Det er flere av våre brukere som gir uttrykk for takknemlighet for at vi holder åpent; det er godt å ha et sted å gå til, et sted man kan se andre mennesker og veksle noen ord.»
Praksisperiode under en pandemi
Koronapandemien har også påvirket Hofseths egen praksisperiode som student. Selv om praksisperioden ble gjennomført fra hjemmekontor med digitale møter og veiledning, føler hun at hun har hatt stort utbytte av praksisperioden.
– Jeg er veldig fornøyd med praksistiden og glad for at jeg var på Nasjonalbiblioteket. Jeg var litt spent siden jeg skulle ha en annen type praksis og ikke skulle jobbe med brukere og publikum, slik mine medstudenter skulle. Men jeg ser nå at jeg nok var heldig som skulle gjennomføre en digital undersøkelse i praksisperioden min, siden det er noe som lett lar seg gjennomføre fra hjemmekontor. Det var også spennende å ha praksis i en institusjon som jobber mer overordnet med biblioteksektoren. Det var gøy å lære mer om hva Nasjonalbiblioteket gjør og få et overblikk over sektoren som helhet. Jeg tror jeg har en annen forståelse av hvordan bibliotekene har tilpasset seg i koronaperioden, med alle de erfaringer og vurderinger som er gjort av bibliotekledere og bibliotekansatte, sammenlignet med hva jeg ville hatt om jeg hadde jobbet i ett enkelt bibliotek i denne perioden. Det har vært utrolig lærerikt, avslutter Hofseth.
Viktige tilbakemeldinger for Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket gjennomfører årlig flere undersøkelser i biblioteksektoren for å innhente kunnskap, innspill og innsikt om forskjellige temaer og problemstillinger.
– For Nasjonalbiblioteket er det svært nyttig med undersøkelser som den Vilde Frøise Hofseth har gjennomført for oss. Vi har allerede faste, jevnlige møter med råd, utvalg og grupperinger fra biblioteksektoren, i tillegg til kontakten vi har med enkeltbibliotek, for å sørge for at vi har en god dialog med sektorene og forstår deres behov og utfordringer. Men en slik undersøkelse gir oss mulighet til på samme tid å kunne tallfeste og få et overblikk over situasjonen, samtidig som vi har mange åpne svar som lar oss høre ulike stemmer og plukke opp nyanser, frustrasjon og inspirerende historier fra det enkelte bibliotek, sier avdelingsdirektør for Sekretariat for bibliotekutvikling ved Nasjonalbiblioteket, Svein Arne Tinnesand.
I undersøkelsen er det flere åpne spørsmål rundt temaet digital formidling og digitale arrangement. Mange bibliotek har erfaring med gjennomføring av digitale arrangement fra tidligere, mens andre bibliotek etterlyser muligheten for kompetanseheving på dette området.
– Noe av det vi tar med oss fra undersøkelsen er at det etterlyses kompetanseheving innen digital formidling. Dette er noe vi allerede er opptatt av, og tilbakemeldingene fra undersøkelsen er en god bekreftelse på de tankene vi har gjort oss og hvordan vi arbeider, sier Tinnesand.
Det er ikke bare studenten som står bak undersøkelsen som er imponert over bibliotekenes arbeid og omstilling gjennom det siste året. Denne betraktningen deler Tinnesand med henne.
– Jeg er imponert over hvordan bibliotekene har kastet seg rundt og den innsatsen de har lagt ned for å kunne tilby brukerne et godt bibliotektilbud i denne utfordrende perioden. Å lese de åpne svarene fra mer enn 90 forskjellige bibliotekledere, med de tanker, ønsker og erfaringer de har delt i denne undersøkelsen gjør inntrykk på meg. Tilbakemeldinger fra bibliotekledere som er frustrerte over å ikke lenger kunne tilby en møteplass i lokalsamfunnet, og historier om bibliotekansatte som ringer til brukere for å opprettholde kontakten når man ikke kan møtes fysisk, viser det samfunnsansvaret bibliotekene tar og hvor viktige de er i dagens samfunn, avslutter Tinnesand.