Nasjonalbibliografien i eget grensesnitt

Tekst: Hilde Høgås, avdeling for Tilvekst og kunnskapsorganisering, Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbibliografien er nå igjen tydelig tilstede på Nasjonalbibliotekets nettsider, det vil si den den delen av Nasjonalbibliografien som er registrert i Alma (BIBSYS-konsortiets felles biblioteksystem). I praksis betyr dette bøker, e-bøker, lydbøker, kart, periodika, innspilt musikk og noter. Tidsskriftsartikler og Samisk bibliografi er også med.

Nasjonalbibliografien dokumenterer utgivelser som faller inn under pliktavleveringsloven, og Nasjonalbiblioteket er ansvarlig for innholdet.

Nasjona­l­­bibliografi skal dokumentere publikasjonshistorien i et land, gjøre det mulig å verifisere utgivelser og være en kilde for samlings­oppbygging for bibliotek og andre. I de senere årene ser vi også at forskere innenfor digital humaniora, mange av dem ansatt i Nasjonalbiblioteket, ser på analyse av metadata fra Nasjonalbibliografien som en kilde til kunnskap og en del av Nasjonalbibliotekets forskningsinfrastruktur. Derfor er også muligheten til å laste ned data fra Nasjonalbibliotekets bibliografier viktig, og vi har fått satt opp en egen side som dokumenterer  dette.

Det nye søkegrensesnittet til Nasjonalbibliografien er laget i Oria basert på datagrunnlaget i Alma, tilpasningen er gjort av Unit. Det har krevd noe tilpasning og «finpuss» å få de bibliografiske opplysningene presentert fullstendig og korrekt. Bak dette ligger også flere års arbeid med å flytte data fra Nasjonalbibliotekets gamle og utdaterte metadatabaser til Alma.

Én av disse er Norsk bokfortegnelse som er flyttet ut av UBO:BOK (BOK etter opprettelsen av Nasjonalbiblioteket). Der hadde den vært lenge. Allerede i 1972 startet en «databasert» produksjon av bokfortegnelsen. UBO:BOK med Norsk bokfortegnelse og Norske tidsskriftsartikler ble lansert i 1981 som den første online databasetjeneste i norske bibliotek, tilgangen var basert på modem og oppringt samband, tilgang via internett kom mye senere. Fra 2011 er Nasjonalbibliografien registrert i BIBSYS-konsortiets felleskatalog, i dag Alma.

Arbeidet med å flytte data fra utdaterte biblioteksystem til nye, er både tidkrevende og komplisert, og noe arbeid gjenstår fortsatt. Til tross for standardiserte regelverk og format for registrering og lagring av metadata, ser vi at blant annet ulik praksis over tid og gjør det vanskelig å få alle data overført helt uten «tap og skade», men slik Nasjonalbibliografien presenteres nå, er den igjen samlet i ett moderne søkegrensesnitt.