Etter å ha gått en ny runde med Forleggerforeningen og andre relevante aktører, legger Nasjonalbiblioteket nå fram sin nye anbefaling for innkjøp og utlån av e-bøker i folkebibliotek. Direktør Aslak Sira Myhre ved Nasjonalbiblioteket er glad for at en ny anbefaling nå er på plass og sier til bibliotekutvikling.no at nå er det opp til forlag og bibliotek å ta ordningen i bruk.
Hva er bakgrunnen for at Nasjonalbiblioteket legger fram en ny anbefaling for innkjøp av e-bøker til bibliotek?
Etter at vi la fram vårt forrige forslag i mai, oppstod det en diskusjon
om vår anbefaling kunne tas i bruk av forlag og folkebibliotek. Da
Kulturrådet gjorde det klart at de ikke ønsket at e-bøkene fra
innkjøpsordningen skulle være med ble vi nødt til å komme fram til en
annen løsning, sier Aslak Sira Myhre.
Utgangspunktet for den anbefalingen vi nå legger fram er den samme som i mai. Skal e-bøker lånes gratis ut i bibliotek må vi tilstrebe en balanse mellom tilgangen til e-bøkene, rettighetshavernes muligheter for inntjening og bokbransjens videreføring av et velfungerende marked. Dette måtte gjøres uten å endre på forutsetningene som ligger til grunn for innkjøpsordningen til Kulturrådet. I den nye anbefalingen mener jeg vi har lykkes med det.
Hvordan ser den nye modellen ut i korte trekk?
Modellen deler tilgangen til e-bøker i en lisensperiode og en klikkmodell. Lisensmodellen skal gjelde de to første årene etter at bøkene er kommet inn til biblioteket, og innebærer begrensinger i antall utlån og at ikke flere kan låne e-boken samtidig. Etter to år føres e-bøkene over i en klikkmodell hvor bibliotekene går over til å betale per utlån.
Er ikke dette en beskrivelse av den modellen som ble lagt fram i mai, hva er forskjellen?
– Den største forskjellen er at forleggerne nå vil gi tilgang i en klikkmodell til alle sine utgivelser som er eldre enn to år, uavhengig av om biblioteket har anskaffet seg denne som e-bok eller ikke. Den andre store forskjellen er at alle bøkene som er kjøpt inn via innkjøpsordningen vil være gratis tilgjengelig for bibliotekbrukerne i 5 år. Det har Kulturrådet sørget for at skjer, uavhengig av anbefalingen som nå legges fram.
Hva er fordelene med modellen?
I tillegg til de forutsetningene som ble nevnt innledningsvis, mener jeg at dette er en modell som vil gi befolkningen bedre tilgang til e-bøker. Etter mitt syn fremmer den ordningen vi nå legger fram større muligheter til å formidle den litterære bredden. Samtidig sørger lisensordningen for at folkebibliotekene ikke først og fremst blir gratisdistributører av nye bestselgere. Dette gjør at bokbransje og bibliotek kan ha ulik tilnærming til formidling av e-bøkene.
Hva har vært viktigste for dere i arbeidet med modellen?
Det aller vitkgiste for oss er å skaffe alle bibliotek tilgang til hele bredden av e-bøker. Denne anbefalingen innebærer at alle bibliotek, store som små, skal få tilgang til en full backlist katalog. Det er det viktigste.
Når kan forlag og bibliotek ta denne modellen i bruk?
Så snart det er teknisk mulig. Nasjonalbiblioteket vil ha møter med systemleverandører og andre for å finne ut hvor krevende de tekniske løsningene vil være. Etter vårt syn trenger de ikke å bli så store. Deretter vil det bare være å få disse på plass. Det trengs ikke å lages egne overgangsordninger for løsningen siden den nåværende ordningen vil fungere til den nye tas i bruk, avslutter Aslak Sira Myhre.